BusinessClass tester verdens lengste non-stop flyrute

I oktober gjenopptok Singapore Airlines sin legendariske non-stop rute mellom Singapore og New York. Vi har opplevd verdens lengste kommersielle flyreise – en eksklusiv ferd på nærmere 18 og en halv time tvers over 12 tidssoner.

Allerede i perioden 2004–2013 fløy Singapore Airlines denne strekningen, men ruten ble lagt ned grunnet høye drivstoffkostnader og utilstrekkelig etterspørsel. Den gang var det Airbus A340-500 som betjente ruten – et fly utviklet under helt andre markedsforhold. Da oljekostnadene steg, ble flytypen for dyr å drifte effektivt, og den ble levert tilbake til Airbus.

Med dagens Airbus A350-900ULR har Singapore Airlines fått en langt mer økonomisk og miljøvennlig løsning. Flyet gir ikke bare lavere utslipp og lavere driftskostnader, men tilbyr også betydelig økt komfort for passasjerene. Kabintrykket er optimalisert, og høy luftfuktighet gjør at man føler seg mindre sliten og bedre uthvilt etter reisen.

Flyvning SQ22 tar av fra Changi Airport kl. 00:40 daglig, og den offisielle flytiden til Newark Liberty International Airport er 18 timer og 25 minutter – returen tar drøyt 18 timer og 45 minutter. Ruten opereres utelukkende med den spesialdesignede Airbus A350ULR, som er optimalisert for ultra-langdistanseflyvninger.

Innsjekkingen skjer raskt og effektivt, med bruk av automatiserte passkontroller hvor både pass og fingeravtrykk skannes. På Changi Airport foregår sikkerhetskontrollen ved gaten, slik at man raskt får tilgang til flyplassens enestående fasiliteter og shoppingmuligheter.

Jeg ankom Changi fire timer før avgang for å maksimere tiden i Singapore Airlines’ eksklusive First Class Lounge.

I hjertet av terminal 3 ligger SilverKris Lounge i andre etasje. Etter en kort tur i rulletrappen blir man møtt av vennlig personale som viser vei enten til den omfattende SilverKris-loungen eller til mer intime First Class og The Private Room. Sistnevnte er forbeholdt passasjerer med Suites eller First Class-billetter.

First Class Lounge er mindre enn hovedloungen, men tilbyr rikelig med komfortable sitteplasser. Den betjente baren er et høydepunkt, hvor bartendere mikser alt fra signaturcocktails til klassiske drikker på bestilling.

Dusjmulighetene er svært gode – et velkomment tilbud etter en varm dag i Singapore. Utvalget av mat holder høy klasse, med både vestlige og asiatiske retter, inkludert kylling, okse, kalv og vegetaralternativer. Kjøleskapet er fylt med mineralvann og andre forfriskninger.

Buffeten denne kvelden bød på både lokale og internasjonale retter, slik at alle smakspreferanser ble ivaretatt. Det er vanskelig å ikke finne noe fristende å spise før den lange reisen.

Med avgangstid godt over midnatt er det lurt å spise litt før man går om bord, slik at søvnen ikke blir forstyrret av første måltid ombord.

I loungen er det nå rikelig med både strømuttak og moderne USB-C-porter tilgjengelig, slik at du enkelt kan lade alle enheter uten å måtte ta med egne adaptere.

Omtrent én time før avgang beveget jeg meg mot gaten. Changi Airport utmerker seg med sitt rolige tempo, selv i rushtiden – stresset man ofte opplever på andre flyplasser er fraværende her. Sikkerhetskontrollen ligger ved gaten, noe som gjør at man bør beregne litt ekstra tid hvis man vil nyte loungen lenge. Mange foretrekker å gjennomføre formalitetene før de slapper av i loungen.

Kvelden jeg reiste gikk alt sømløst, med to sikkerhetssluser tilgjengelig – men ingen dedikert fast track for business class denne gangen.

I gateområdet samlet det seg etter hvert cirka 150 forventningsfulle passasjerer, alle klare for en av verdens mest prestisjefylte langdistanseflyvninger.

Alle 67 business class-seter var opptatt denne natten. I Premium Economy (94 seter) var det noen ledige plasser, og totalt har denne varianten av A350-900ULR 161 seter. Til sammenligning har den vanlige A350-konfigurasjonen 42 business, 24 Premium Economy og 187 Economy-seter.

Passasjerene i business besto av både forretningsreisende og familier, men de fleste hadde valgt komfortable fritidsklær fremfor dress. Det er verdt å merke seg at økonomiklasse og First Class ikke tilbys på denne ruten.

Vår erfaring tilsier at Singapore Airlines med fordel kunne tilby pyjamas i business class på så lange flygninger – spesielt siden vi observerte flere passasjerer med pyjamas fra konkurrenter som Qantas og British Airways.

Fra mitt sete var det nesten umulig å se andre passasjerer, med mindre man bevisst lener seg frem. Dette gir en følelse av privatliv som er sjelden i luftfarten. 1–2–1-konfigurasjonen er gjennomtenkt og fungerer utmerket. Midtsetene er ideelle for reisende sammen, men kan enkelt skjermes med en skillevegg for de som ønsker å reise uforstyrret. Selv med en liten åpning på 25 cm, oppleves det svært privat takket være setenes dype posisjonering i «kokongen».

Hele kabinen oppleves ekstra romslig fordi bagasjehyllene kun befinner seg over vindussetene, noe som gir et åpent og luftig inntrykk.

Etter avgang og når flyet nådde marsjhøyde, ble passasjerene servert Charles Heidsieck Brut Réserve-champagne sammen med varme, sprø nøtter – en elegant start på reisen.

Jeg hadde forhåndsbestilt Lobster Thermidor via Book the Cook, og retten svarte til forventningene med perfekt tilberedning og delikat presentasjon.

Frisk oppskåret frukt avrundet måltidet med en lett og behagelig dessert.

Jeg ba kabinpersonalet om å re opp sengen etter et raskt klesskift. Mitt sete, 23F, var i midtseksjonen og ikke ideelt for å strekke bena, men på denne fullbookede flygningen var det ikke mulig å bytte til vindusplass. Bulkhead-setene (rad 11 eller 19) gir merkbart bedre plass for beina – et tips for de som prioriterer sovekomfort.

Flyruten kan tilpasses etter vær og vind, men denne gangen gikk ferden nordøstover fra Singapore, forbi Filippinene og Japan, over Beringhavet, Alaska og videre inn over det amerikanske kontinentet før innflyvning til New York. Turen forløp stort sett rolig, selv om det var noe turbulens over Sør-Kinahavet.

Her er et glimt av den spektakulære flyruten med tilslutninger:

Etter et måltid benyttet jeg meg av underholdningssystemet og prøvde wi-fi ombord. Business class-passasjerer får i dag 100 MB gratis data, men dette forsvinner raskt ved aktiv bruk. Ekstra datapakker kan kjøpes, men prisen er fortsatt høy sammenlignet med bakkenivå. På en slik premiumflyvning burde ubegrenset wi-fi være inkludert i billetten. Under testen opplevde jeg god hastighet, men etter å ha logget av for å sove, fikk jeg ikke koblet meg på igjen senere. Kabinpersonalet var hjelpsomt, men det trekker ned at man må bruke tid på betaling og innlogging midt under reisen. For e-post og meldinger fungerer løsningen tilfredsstillende, men strømming anbefales ikke.

Omtrent åtte timer ut i reisen ble kabinbelysningen gradvis skrudd opp, og et nytt hovedmåltid ble servert. Selv om flere passasjerer allerede hadde spist to middager tidligere på dagen, var det likevel god etterspørsel etter måltidet. Først kom frisk frukt, etterfulgt av hovedretten Singapore Chicken Rice, som dessverre denne gangen fremsto noe tørr og manglet dybde i smaken.

Derimot var Mango Cheesecake with Ginger Cookie Crumb en stor suksess, og ostefatet var et populært innslag. Til maten valgte jeg en utsøkt 2015 Arrowood Sonoma County Cabernet Sauvignon, som passet perfekt til destinasjonen. Måltidet ble avsluttet med en kopp Lemon Ginger Tea, kjent for sine helsebringende egenskaper og høye innhold av antioksidanter. Deretter var det tid for å slappe av og sove, med avslappende musikk i hodetelefonene.

Søvnkvaliteten var overraskende god, og jeg våknet uthvilt og klar for ankomst til New York etter mange timer i den komfortable sengen.

Singapore Airlines tilbyr fortsatt ikke komplette amenity kits i business class på denne ruten. Derimot ligger det allerede sokker, tøfler og øyemaske på setet, og på toalettene finnes et godt utvalg av nødvendigheter som fuktighetskrem, barberutstyr og tannbørster. Dette dekker det mest essensielle, men et mer luksuriøst kit ville vært forventet på en reise av denne lengden.

Selv om jeg ikke benyttet underholdningssystemet fullt ut på denne reisen, fortjener KrisWorld honnør for sitt brukervennlige og omfattende tilbud. Den 18-tommers skjermen gir sylskarpt bilde og er enkel å navigere. På bulkhead-setene kan skjermen være litt lenger unna, men for de fleste seter er den ideelt plassert for en oppslukende filmopplevelse.

En innovativ funksjon er muligheten til å koble mobiltelefonen til setet og bruke denne som fjernkontroll for KrisWorld-systemet – dette fungerte utmerket på min Samsung-telefon.

Før avreise var jeg spent på hvordan kroppen ville reagere på så mange timer i luften. Min erfaring er at flyet, med sitt lave støynivå og behagelige belysning, gjør reisen langt mer utholdelig enn forventet.

Det viktigste komfortelementet er kabintrykket, som holder seg rundt 1600–1800 meter – betydelig lavere enn på eldre flytyper som Boeing 737, hvor trykket ofte tilsvarer over 2500 moh. Dette bidrar til mindre dehydrering og utmattelse. Min reise, som takket være gunstige vinder varte 16 timer og 51 minutter, føltes langt mindre slitsom enn fryktet. Selv med lite søvn, var det mulig å hvile i liggestilling store deler av reisen, noe som gjorde at jeg følte meg overraskende opplagt ved ankomst.

Det er også en fordel å begrense alkoholinntaket ombord – selv om det kan hjelpe å sovne, påvirker det søvnkvaliteten negativt.

På A350 ULR er det nå en ny overmadrass i business class, som gir en merkbart bedre nattesøvn. Vi håper denne innovasjonen blir standard på flere av selskapets fly.

Tiden ombord oppleves ikke som uutholdelig lang, men Singapore Airlines kunne med fordel justert måltidsserveringen slik at søvn og hvile prioriteres. Å bli vekket for et tungt måltid midt i dyp søvn føles lite intuitivt.

Noen timer før ankomst til New York ble frokost servert. Jeg valgte å sove lengst mulig og gikk for en focaccia med asiatisk-inspirert BBQ-svinekjøtt og ovnsbakte grønnsaker, sammen med juice og nytraktet kaffe. En enkel og velsmakende start på dagen før eventyret i New York ventet.

Å være kabinpersonale på en ultra-langdistanseflyvning stiller ekstra krav til både utholdenhet og serviceinnstilling.

Det kreves ingen spesialisert sertifisering for å være del av crewet på Singapore Airlines’ ULR-flyvninger, men alle ansatte kan søke om å jobbe på disse rutene.

Minimum 12 besetningsmedlemmer er alltid ombord, og alle må ha minst 4 timers hvile i løpet av turen – økes flytiden til over 19 timer, utvides hvilekravet til 5 timer. Etter ankomst får kabinpersonalet minimum 48 timers hvile i enten New York eller Singapore før neste rotasjon.

Lønnen er identisk med andre ruter, men på grunn av flere fridager, blir den reelle lønnen høyere. Dette gjør ULR-flygningene ekstra attraktive blant kabinansatte.

- Den høye interessen for å jobbe på disse rutene bekreftes av Peter Tomasch, PR-ansvarlig for Singapore Airlines i Europa.

Et imøtekommende og profesjonelt crew sørget for at opplevelsen ombord ble upåklagelig fra start til slutt!

Selv om dette er en av verdens lengste ruter, er den samtidig svært attraktiv fordi man slipper krevende mellomlandinger og ventetid. Singapore Airlines tilbyr også en alternativ New York-rute via Frankfurt med Airbus A380, men for den som ønsker maksimal komfort og effektivitet, er non-stop-ruten det opplagte valget. Komforten, servicen og den moderne flytypen gjør reisen til en unik opplevelse.

1. Singapore–New York, Singapore Airlines – 16 700 km
2. Doha–Auckland, Qatar Airways — 14 529 km
3. London–Perth, Qantas — 14 496 km
4. Dubai–Auckland, Emirates — 14 200 km
5. Los Angeles–Singapore, United Airlines — 14 113 km
6. Sydney–Houston, United Airlines — 13 833 km
7. Sydney–Dallas, Qantas — 13 837 km
8. San Francisco–Singapore, United Airlines/Singapore Airlines — 13 592 km
9. Atlanta–Johannesburg, Delta — 13 581 km
10. Abu Dhabi–Los Angeles, Etihad — 13 502 km