Medlemsanmeldelse: Singapore Airlines First Class til Osaka via Singapore

AV: Jonas C

Innledning

Samarbeidet mellom SAS og Singapore Airlines har over tid styrket forbindelsen mellom Skandinavia og Asia, og etter introduksjonen av First Class på ruten fra København har tilbudet blitt enda mer attraktivt for EuroBonus-medlemmer. Flyselskapene har kontinuerlig forbedret produktet, inkludert en direkteforbindelse fra Arlanda og oppgraderte kabiner på langdistanseflyvningene.

EuroBonus-programmet har åpnet nye muligheter for å opptjene og bruke poeng på Singapore Airlines, også i premiumkabiner. Det har blant annet blitt lettere å booke bonusreiser i både Business og First Class, noe som tidligere var svært utfordrende grunnet begrenset tilgjengelighet for Star Alliance-partnere. Joint venture-avtalen har gitt EuroBonus-medlemmer fortrinnsrett til de mest ettertraktede setene.

Da Singapore Airlines åpnet for EuroBonus-bookinger i First Class, benyttet jeg sjansen og sikret meg en reise til Osaka via Singapore med kun få minutter igjen før sentralen stengte. For 95 000 EuroBonus-poeng, en Amex-voucher og 1010 SEK i avgifter fikk jeg en reiseopplevelse som i dag er svært vanskelig å oppdrive, spesielt ettersom brenselstillegg nå er gjeninnført.

Strekningen mellom København og Singapore opereres nå av Boeing 777-300ER med den prisbelønte First Class-suiten, og jeg gledet meg minst like mye til å teste den nyeste regionale Business Class på Boeing 787-10 mellom Singapore og Osaka, som i skrivende stund er blant de mest moderne i Asia.

Jeg startet reisen til København fredagskvelden før hovedflyvningen, da SAS ikke hadde ledige bonusseter på morgenrutene lørdag. Som vanlig innledet jeg turen i American Express Lounge på Arlanda, hvor jeg nøt en frisk Valenciasalat og deretter en klassisk Caesarsalat, akkompagnert av et glass rødvin. Valenciasalaten var hovedsakelig salatblader med noen biter chorizo, grapefrukt og mandelflak. Smaken var god, men retten var ikke spesielt mettende. Caesarsalaten fremsto mer innbydende og tilfredsstillende.

Etter en sen lunsj var det tid for å gå om bord på SAS-flyet til København. Takket være en ledig plass i siste liten, fikk jeg setet 1A på en tidligere avgang, noe som ga meg ekstra tid til å utforske Malmö, hvor jeg tilbrakte natten.

Etter en hyggelig kveld hos familien i Malmö, bar det videre mot Kastrup. Morgenens togreise ble preget av store forsinkelser og fulle vogner på grunn av arbeid i Citytunnelen. Ved ankomst på flyplassen ble jeg møtt av Singapore Airlines’ stasjonssjef, som tok imot meg som dagens eneste First Class-passasjer. Inntrykket var umiddelbart eksklusivt, og jeg fikk beskjed om å møte ved gaten ti minutter før ordinær boarding. Det røde boardingkortet i hånden åpnet dørene til rask sikkerhetskontroll og adgang til SAS Lounge.

I SAS Lounge ble det servert enkel frokost med havregryn, soyamelk og eplemos i engangskopper – langt fra det luksuriøse nivået jeg hadde forventet. Etter en kort visitt fortsatte jeg til Eventyr Lounge, som tilbød panoramautsikt over rullebanen og en roligere atmosfære før avgang.

Vel fremme ved gaten ble jeg diskret geleidet forbi køen og inn i First Class-kabinen til mitt sete 1A.

First Class var fullbooket denne kvelden, blant annet med en pilot og to oppgraderte passasjerer. Rett før avgang kom stasjonssjefen innom for å ønske meg god tur.

Flyet tok av på tid, og etter omtrent en time i luften startet serveringen.

Resten av flyturen ble brukt til film, champagne og en velfortjent hvil. Ankomst i Singapore var hele 30 minutter før rutetid, og jeg gikk av flyet via dør 1L – klar for et lengre opphold i The Private Room.

Med syv timer til neste flyvning benyttet jeg muligheten til å utforske The Private Room – Singapore Airlines’ mest eksklusive lounge. Atmosfæren var rolig og nesten bibliotekaktig, og store deler av oppholdet hadde jeg loungen for meg selv. Servicen var personlig og diskret, og personalet sørget til og med for å lage en kanne ingefærte, selv om dette ikke sto på menyen.

Loungen manglet soveområder, men etter en forfriskende dusj og frokost med klassisk biff-nudelsuppe fra Singapore, sovnet jeg i en av de komfortable lenestolene. The Private Room er en opplevelse verdt å få med seg, men ikke et sted jeg ville tilbrakt ekstra timer i utenom flyplanen.

Etter en lang ventetid var det endelig klart for neste etappe, denne gangen med Singapore Airlines’ Airbus A330-300 i Business Class. Sete 16A ble mitt hjem for de neste syv timene.

Business Class-kabinen var nylig oppgradert med mørkebrunt skinn og føltes moderne til tross for flyets alder. Flytiden til Osaka var estimert til 7,5 timer – nesten på nivå med en transatlantisk reise. Kabinen var halvfull, og jeg hadde heldigvis et ledig sete ved siden av.

Fortsatt mett etter frokost, ba jeg kabinpersonalet servere middagen halvveis i flyvningen. Det var ingen sak, og etter fire timers søvn ble jeg servert den japanske "Hanakoireki"-menyen – vakkert presentert og med råvarer av høy kvalitet.

Vi landet i Osaka omtrent 30 minutter etter rutetid på grunn av kraftig motvind. Derfra gikk turen direkte med buss til Kyoto, hvor jeg tilbrakte de neste fire dagene.

Nedenfor følger et lite utvalg bilder fra oppholdet mitt i Osaka og Kyoto.

Etter en uforglemmelig uke i Kansai-regionen var det tid for hjemreise. Å få teste Singapore Airlines’ nyeste Business Class på Boeing 787-10 var uten tvil et av turens høydepunkter, og forventningene var store.

Reisen til Kansai flyplass tok rundt 40 minutter, og jeg ankom to timer før avgang. Innsjekk gikk smidig etter ti minutters venting, og jeg fikk boardingkort og lounge-invitasjon. Singapore Airlines benytter Japan Airlines Sakura Lounge på Kansai, men Business Class-passasjerer kan velge mellom loungeopphold eller en matkupong på 2000 yen til bruk på flyplassens restauranter.

Jeg valgte loungen, som ligger like ved gaten og har flott utsikt over rullebanen. Utvalget besto blant annet av sandwicher, sushi, salater, suppe og japansk curry. Etter en rolig time i loungen gikk jeg videre mot gaten for boarding.

Ved gaten ble Business Class-passasjerer prioritert om bord, og et rødt lys ved innsjekk avslørte at min invitasjon til The Private Room ikke var skrevet ut – heldigvis ordnet personalet dette raskt.

Førsteinntrykket av kabinen var svært positivt. Setene minner om dem ANA benytter i sine Dreamlinere, og komforten er utmerket selv på lange flyvninger. Interiøret preges av mørkt skinn, karbonfiber og alcantara – et resultat av Singapore Airlines’ samarbeid med BMW Designworks.

Flyet var helt fullt, og etter takeoff ble jeg servert champagne og menyer. Matserveringen startet etter en time i luften, og jeg valgte igjen den japanske menyen. Satay med peanøttsaus til forrett var en fryd for ganen, og hovedretten var både estetisk og kulinarisk imponerende.

Resten av turen brukte jeg på film og hvile. Som 1,80 høy kunne jeg strekke meg helt ut, men plassen for knærne var litt begrenset om jeg ønsket å ligge på siden. Besetningen leverte vennlig og profesjonell service, men skilte seg ikke spesielt ut sammenlignet med tidligere flyvninger.

Ankomst i Singapore var presis, og med syv timer til neste flyvning benyttet jeg anledningen til å møte en god venn på flyplassen.

Med tre timer igjen til avgang tok jeg farvel og returnerte til The Private Room. På kveldstid var loungen langt mer livlig enn tidligere på dagen, og jeg gikk direkte til restauranten for et bedre måltid.

Resten av oppholdet brukte jeg på å nyte champagne og YouTube før jeg gikk til gaten for siste etappe hjem.

First Class-kabinen på hjemreisen var utsolgt flere uker i forveien, og kun midtgangseter var tilgjengelige ved booking. Kabinen besto for det meste av forretningsreisende, og ombordstigningen var effektiv og diskret.

Ved ankomst til setet ble jeg servert Krug 2004, sammen med amenity kit, tøfler og pyjamas. Jeg skiftet raskt, slo meg til ro i 1C og etter en halvtime startet middagen. Som dette var en nattflyvning, ble satay ikke servert.

Etter middagen ba jeg kabinpersonalet re opp sengen. Jeg tok en liten spasertur til Business Class for å prøve setene, men ble vennlig – om enn bestemt – bedt om å returnere til min plass. En noe overraskende opplevelse for en First Class-reisende, men jeg lot det passere.

Tilbake på 1C sov jeg i syv sammenhengende timer før jeg ble vekket for frokost.

Flyvningen landet presist i København, og vi ble ført direkte ut til gaten – uten ny sikkerhetskontroll, noe som kan tyde på nye rutiner for ikke-Schengen/USA-ankomster på Kastrup.

Vel hjemme i Stockholm ble det en dusj og en hvil etter en minneverdig reise. Å ha fått oppleve Singapore Airlines First Class står fortsatt som et høydepunkt på min bucketlist.

Takk for at du leste!

Med vennlig hilsen
Jonas